Omfanget av en veirett bestemmes først og fremst av grunnlaget den bygger på, en avtale, en tinglyst erklæring, forholdene da eiendommen ble fradelt, eller langvarig bruk. Sier grunnlaget lite om omfanget, må det tolkes ut fra hva som var formålet og forutsetningen da retten ble til. En veirett stiftet til en enkelt hytte er noe annet enn en veirett til en gårdsdrift.

Samtidig setter servituttloven en yttergrense. Du kan ikke bruke veiretten på en måte som er urimelig eller unødvendig til skade eller ulempe for eiendommen veien går over. Den samme begrensningen gjelder motsatt vei. Grunneieren kan ikke uten videre vanskeliggjøre bruken din.

Det klassiske stridsspørsmålet er hva som skjer når den eiendommen som har veiretten, endrer karakter. En hytte blir helårsbolig, et jorde blir boligfelt, eller det bygges flere enheter. Tåler veiretten den økte trafikken?

Utgangspunktet er at en veirett kan følge en påregnelig utvikling av eiendommen, men at en kvalitativ endring langt utover det som var forutsatt, kan falle utenfor. Grensen er skjønnsmessig og avgjøres konkret, og det er her sakene ofte står. Vurderer du å bygge ut, eller opplever du at naboens økte bruk belaster veien din, bør rettsstillingen avklares før konflikten låser seg.

Brukes en privat vei som felles adkomst for flere eiendommer, plikter hver eier å holde veien i forsvarlig stand, og kostnadene fordeles som hovedregel etter hvor mye hver enkelt bruker veien. Fordelingen kan organiseres gjennom et veilag, og blir dere ikke enige, kan jordskifteretten fastsette en bindende bruksordning som regulerer både drift, brøyting og kostnadsdeling.

Et eget spørsmål er standardheving: den som har veirett, kan ikke uten videre kreve at grunneieren bekoster asfaltering eller opprusting utover det retten gir grunnlag for.

En veirett er gyldig selv om den ikke er tinglyst, men tinglysing gir rettsvern, blant annet mot senere kjøpere av eiendommen veien går over. En utinglyst veirett kan i utgangspunktet gå tapt overfor en godtroende kjøper, mens rettigheter som bygger på hevd eller synlig, fast bruk står sterkere. Er retten din uklar eller utinglyst, bør den sikres.

En veirett faller ikke bort bare fordi den en periode ikke har vært brukt. Den kan derimot endres eller oppheves ved avtale, eller ved omskiping og avskiping der veien for eksempel legges om eller flyttes fordi grunneieren har en rimelig grunn, uten at din adkomst blir vesentlig dårligere. Slike endringer kan fastsettes av jordskifteretten.

Veirettstvister kan føres begge steder, men jordskifteretten har ofte de beste virkemidlene. Den kan både avgjøre om retten finnes, fastsette omfanget, ordne bruk og vedlikehold, og merke løsningen i terrenget, som regel med en gunstigere kostnadsordning enn de alminnelige domstolene. Riktig spor bør velges tidlig.