Nabogrense og hevd – når bruk trumfer tinglyst eiendomsgrense
Av advokat Joakim Stensland, Stensland & Co
Eiendomsgrenser er ikke alltid det samme som det tinglysningskartet viser. I norsk rett kan langvarig og sammenhengende bruk av et areal gi grunnlag for hevd – og hevd kan gi deg eiendomsrett selv om grensen formelt er registrert på en annen måte.
Dette er et rettsområde som overrasker mange, og som kan ha stor betydning i nabokonflikter og grensetvister.
Hva er hevd?
Hevd er en regel i norsk rett som sier at den som har brukt et areal som sin egen eiendom i minst 20 år, under visse vilkår kan få eiendomsrett til arealet – uavhengig av hva som er tinglyst.
Vilkårene er at bruken må ha vært sammenhengende, at du har brukt arealet som din egen eiendom, og at du ikke har kjent til at arealet tilhørte noen andre.
Hevd i nabokonflikter
Vi ser hevd som tema særlig i saker der en gjerde eller et bygg har stått i mange år på tvers av den formelle grensen, der ett av naboenes eiendommer er dyrket, beplantet eller vedlikeholdt på det omtvistede arealet over lang tid, eller der en vei eller sti har vært brukt av samme part i generasjoner.
I slike tilfeller kan den formelle grensen på kartet vike for den faktiske bruken.
Jordskifteretten kan avklare grensen
Dersom det er tvist om hevd eller eiendomsgrense, kan jordskifteretten fastsette grensen og avklare rettsforholdet mellom partene. Resultatet er rettskraftig.
Les mer om: Hva er jordskifte – og når kan du kreve det?
Har du tvist om eiendomsgrense eller hevd med nabo? Ta kontakt for en gratis førstesamtale.
Forsikringen dekker advokatkostnadene
I mange jordskiftesaker vil du få dekket kostnader til advokat på eiendommens forsikring, såkalt rettshjelpsdekning/forsikring. Vi undersøker det for deg.
Referanser
Her er to eksempler fra jordskiftesaker vi jobbet med: