Skrevet av advokat Joakim StenslandNår et sameie eller borettslag skal rehabilitere fasader, tak, bad eller andre fellesarealer, blir samspill ofte presentert som en fleksibel kontraktsmodell. Partene utvikler prosjektet sammen, gjerne med åpen bok, en målsum og en ordning for deling av besparelser og overskridelser.
For et boligselskap kan modellen imidlertid innebære betydelig risiko.
Styret og entreprenøren er ikke jevnbyrdige
Samspill forutsetter en byggherre som kan delta aktivt i prosjektutviklingen, vurdere entreprenørens løsninger og kalkyler og kontrollere kostnadene underveis.
Et sameie eller borettslag ledes normalt av et frivillig styre. Entreprenøren sitter derfor ofte med langt større teknisk og kommersiell kompetanse. Åpen bok gir begrenset trygghet dersom styret ikke har forutsetninger for å kontrollere hva som ligger bak tallene.
Samspill kan flytte risiko til boligselskapet
At kontrakten kalles en samspillsavtale, sier lite om hvordan risikoen faktisk er fordelt. Det avgjørende er kontraktsvilkårene.
Samspillsavtaler kan inneholde bestemmelser som flytter risiko over på boligselskapet som etter en ordinær NS-kontrakt helt eller delvis ville ligget hos entreprenøren.
Styret bør særlig undersøke hvem som bærer risikoen for prosjektering, mengder, eksisterende forhold, endringer og kostnadsoverskridelser – og hva som faktisk omfattes av målsummen.
Hva bør styret gjøre?
For mange boligselskaper vil en ordinær entreprise basert på NS 8407 eller NS 8405/8406 og et godt konkurransegrunnlag gi en mer oversiktlig risikofordeling.
Det avgjørende er likevel ikke hva kontrakten kalles, men hva den faktisk regulerer. Dersom entreprenøren foreslår samspill, bør styret få kontrakten vurdert før boligselskapet binder seg.
Skal borettslaget eller sameiet rehabilitere fellesarealer?
Les mer om Hvordan vi bistår styret før kontrakten inngås og under rehabiliteringen →
Står dere foran et rehabiliteringsprosjekt på fellesarealer hører vi gjerne fra dere.