Uenig med naboen om grensen? Slik finner du ut hvor den faktisk går

Naboen setter opp gjerde, hekk eller garasje, og du mener det står på din side. Eller du får beskjed om at terrassen din ligger på naboens tomt. Dere ser på kartet – og er fortsatt uenige.

Grensetvister er blant de vanligste nabotvistene, og de er sjelden så enkle som kartet gir inntrykk av.

Kartet er ikke fasit

Eiendomskartet i matrikkelen er ofte unøyaktig, særlig for eldre eiendommer. Mange grenser er tegnet inn etter gamle økonomiske kart med avvik på flere meter, og kartet viser bare det som er registrert – ikke det som er rettslig riktig. Det som avgjør, er grunnlaget for grensen: skjøte, delingsforretning eller skylddelingsforretning, oppmålingsforretning, private avtaler og hvordan grensen faktisk har vært brukt og respektert gjennom årene.

Er grensen målt inn i en nyere oppmålingsforretning med grensemerker i terrenget, står den sterkt. Er grunnlaget en gammel beskrivelse som «fra bekken til den store steinen», må det tolkes.

Tre veier til svar

Grensepåvisning. Kommunen kan påvise en grense som allerede er målt inn. Det avklarer hvor de registrerte merkene er, men avgjør ikke tvisten hvis naboen mener registreringen er feil.

Avtale. Er dere enige, kan grensen fastsettes ved avtale og registreres. Det er billigst og raskest, men krever at begge signerer.

Jordskifteretten. Er dere uenige, kan én av dere kreve grensegang. Jordskifteretten avgjør hvor grensen går, merker den i terrenget og tinglyser resultatet. Avgjørelsen er bindende. Dette er det vanligste sporet i grensetvister.

Kan grensen ha flyttet seg?

Ja. Har naboen brukt arealet som sitt i over 20 år, i god tro, kan grensen være flyttet ved hevd – selv om skjøtet sier noe annet. Motsatt kan du ha hevdet areal naboen mener er hans. Les kan naboen hevde tomt, vei eller brygge?.

Dette bør du gjøre nå

• Hent ut skjøte, målebrev, delingsforretning og eldre kart fra kommunen og Kartverket.

• Ta bilder av gjerder, merker, steiner og bruk som viser hvor grensen har gått i praksis.

• Ikke fjern grensemerker eller naboens anlegg – det kan snu saken mot deg.

• Reager skriftlig hvis naboen bygger over det du mener er grensen.

Slik hjelper vi

Vi klarlegger grunnlaget for grensen, sier tydelig hvor sterkt du står, og fører saken for jordskifteretten der det trengs. Vi prosederer jevnlig for jordskifteretten og har ført sak om eiendomsrettigheter helt til Høyesterett. Innboforsikringen dekker som regel advokat i grensetvister, med inntil 100 000 kroner – vi sjekker dekningen før vi starter.

Vi vant i Høyesterett i en sak om utvidelse av privat vei – der lovvalget avgjorde om klienten måtte betale erstatning og motpartens advokat, eller ikke.

Les mer om grenser, rettigheter og jordskifte og slik foregår en jordskiftesak.

Ofte stilte spørsmål

Naboen har bygget over grensen. Kan jeg kreve det fjernet? Ofte ja, men ved små overskridelser i god tro kan retten i stedet fastsette erstatning eller la naboen løse inn arealet. Reager raskt og skriftlig.

Hva koster det å få grensen fastsatt i jordskifteretten? Et rettsgebyr som fordeles mellom partene, i tillegg til egne advokatkostnader som forsikringen ofte dekker. Se jordskifte – kostnad, tid og gang.

Kan jeg kreve grensegang selv om naboen ikke vil? Ja. Det er nok at én part krever sak.

Gratis førstesamtale

Er du uenig med naboen om grensen? Send oss skjøte, kart og bilder, så gir vi en førstevurdering og sjekker om forsikringen din dekker advokat. Ring 922 100 27, eller fyll ut skjemaet under, så ringer vi deg.